An Essay Toward a History of Shakespeare in Norway by Martin Brown Ruud
page 31 of 188 (16%)
page 31 of 188 (16%)
![]() | ![]() |
|
example, retain forms like "dat," "dan," etc., which were peculiar to
Søndmør, because they happened to be lineal descendants of Old Norse, nor should it insist on preterites in _ade_ and participles in _ad_ merely because these forms were found in the sagas. We cannot enter upon this subject; we can but point out that this movement was born almost with Landsmaal itself, and that, after Aasen's fragments, the first Norwegian translation of any part of Shakespeare is a rendering of Sonnet CXXX in popularized Eastern, as distinguished from Aasen's literary, aristocratic Western Landsmaal. It is the first translation of a Shakespearean sonnet on Norwegian soil. The new language was hewing out new paths. Som Soli Augunn' inkje skjin, og som Koraller inkje Lipunn' glansar, og snjokvit hev ho inkje Halsen sin, og Gullhaar inkje Hove hennar kransar, Eg baae kvit' og raue Roser ser--, paa Kinni hennar deira Lit'kje blandast; og meire fin vel Blomsterangen er, en den som ut fraa Lipunn' hennar andast. Eg høyrt hev hennar Røyst og veit endaa, at inkje som ein Song dei læter Ori; og aldrig hev eg set ein Engel gaa-- og gjenta mi ser støtt eg gaa paa Jori. Men ho er større Lov og Ære vær enn pyntedokkane me laana Glansen. Den reine Hugen seg i alting ter, |
|